1.3 Temperaturendringer

Feber
Feber kan en si er en kontrollert hypertermi. Er feber, også kalt febris eller pyrexi en venn eller en uvenn? Dette er et spørsmål som blir diskutert og svaret er nok ja til begge deler. Feber er sjelden farlig, men vedvarende feber er uheldig og ødeleggende.

Feber er ikke en sykdom i seg selv, men en tilstand. Feber er kroppens eget forsvar og påvirker immunforsvaret. Det sies at immunforsvaret virker bedre ved 39°C og det blir økt antistoffproduksjon i kroppen. Det er bra fordi feber gir økt blodsirkulasjon og dermed en bedre mulighet til å eliminere inntrengere samt påvirke mikroorganismenes levebetingelser.

Substanser som fremkaller feber kalles pyrogener. Pyrogener påvirker temperaturreguleringssenteret, slik at senteret settes på et høyere temperaturnivå. Bakterier, virus og toksiner fra enkelte infeksjonsagenter tilføres kroppen utenfra, og frigjør eksogene pyrogener.

Enkelte kjemiske reaksjoner og vevsødeleggelser i kroppen selv kan også frigjøre pyrogener og kalles da endogene pyrogener. Eksempel på slike tilstander er inflammatoriske reaksjoner og hjerteinfarkt.

Feber kan opptre på flere ulike måter. PPS nevner ulike febertilstander som har karakteristiske mønstre.

Frostanfall
Et frostanfall kommer av at “termostaten» i hjernen plutselig er satt på høyt nivå. Temperaturen i blodet samsvarer ikke med det høye nivået i “termostaten», og flere reaksjoner blir automatisk satt i gang for at kroppens temperatur skal komme i samsvar med termostatens nivå.

Kroppen må produsere varme. Personen fryser, skjelver, hakker tenner, krøller seg sammen og får på seg varme klær. Når kroppstemperaturen har nådd termostatens nivå opphører muskelaktiviteten og varmeproduksjonen og frostanfallet er over. Febertilstanden er ikke vanligvis over og pasienten behandles videre som en person med feber.

Et skikkelig frostanfall er en ubehagelig opplevelse både for pasient og pleier. Temperaturmåling må gjøres under anfallet og etterpå, og anfallets natur og varighet må observeres nøye. Lege skal tilkalles for diagnostisering og å sette i gang behandling.

Når anfallet er over håper både pasient og sykepleier at det er over for godt, men det er noen personer som får frostanfall på nytt. Sykepleier må derfor ha pasienten under observasjon både under og etter anfallet.

Feberkramper
Feberkramper kan sees ved febertilstander over 40°C i alle aldre. Mest hyppig oppstår det hos små barn, men avtar vanligvis fra 3 års alderen og utover. Et krampeanfall kan virke skremmende og ter seg ofte som et epileptisk anfall. Feberkrampe er som regel ufarlig og har en god prognose.

Ikke alle barn med høy feber får kramper, og det blir diskutert hvorfor noen får og andre ikke. En regner med at årsaken kan være et umodent temperaturreguleringssenter eller at det kan være arvelig. Uansett, selv om denne tilstanden er ufarlig er det et tegn på at barnet er sykt. Lege skal kontaktes for å utelukke alvorlige infeksjoner. Det er vanlig at en også undersøker barnet videre for å utelukke epilepsi.

Ved siden av å ha kramper eller rykninger får barnet ofte pusteproblemer, blir blå i huden, er bevisstløs, øynene er ikke fokusert og det fråder rundt munnen

Heteslag
Heteslag inntrer når det er total svikt i varmereguleringen. Kroppen får tilført mer varme enn den klarer å kvitte seg med. Dersom temperaturen stiger over 41°C slutter temperaturregulerings-senteret å fungere. Vi har alle hørt om tilfeller der barn eller dyr har blitt etterlatt i avstengte biler med tragiske utfall. Temperaturen i det lukka rommet stiger og stiger og en har ikke mulighet for å kvitte seg med varmen.

Hypotermi
Det motsatte av hypertermi er hypotermi. Hypotermi er en generell nedkjøling av kroppen til under 35°C. Ved hypotermi nedsettes cellefunksjoner. Nervesystemet påvirkes fort og det kan føre til at personer tar ukritiske og uheldige avgjørelser i kritiske situasjoner.

Temperatur som er lavere enn 32°C er alvorlig og kan ha dødelig utgang. Mennesker som har blitt “fanget i isøde og kulde”, men berget, sier at de i nedkjølt tilstand ble svært apatiske og likegyldige. De syntes det var “godt” å bare sove, selv om de visste at det var farlig.